Det var endelig klart for åpningsdagen på Tons of Rock 2024 og programmet var sprengt med konserter fra øverste hylle. Parkway Drive? Europe? Metallica? Det er lov å bli målløs av mindre like mye som det er lov å bli fullstendig blåst fullstendig av Ekebergsletta av While She Sleeps.
Tekst og Foto: Rune Fredstad
LEDIGE STILLINGER
Se flere ledige stillinger HER.
Som – rent subjektivt sett – en av de tre virkelig store innenfor dagens metal core sammen med Imminence og Bring Me The Horizon, har While She Sleeps for lengst satt standarden. Ikke bare med musikken, men også live-showet som ofte får det til å gå gjeteord selv i de mer stiv-kultiverte krefter!
Denne kvelden på Tons of Rock 2024 var slettes intet unntak så la oss legge anmelder-blokka litt til side her.
Gutta har holdt det gående i et par tiår nå og har fortsatt den nesten umenneskelig tørsten etter å spille live som de alltid har hatt. De startet aldri showet, men gudene skal vite at de sparket det så inni et visst varmt sted i gang med Rainbows og gjorde det ubestridelig åpenbart at dette var ikke en best of kveld; dette var en kveld for fansen; gamle så vel som nye som fylte området fra scenen til langt utover Ekebergsletta.
Vi fikk alt vi ønsket og langt mer til. Her kom eldre så vel som moderne klassikere låt etter låt og man skal være noe så der stein hakka dævv innvendig for å ikke skrike med når det serveres låter som Sleeps Society og You Are All You Need før det fleskes til med Anti-Social, The Guilty Party og Self Hell.
Det? Det var bare del 1. Del 2 derimot.
Gutta avsluttet showet med Fakers Plague, Silence Speaks (!) og Systematic ispedd et par til. Det er lov å bli målløs av mindre og ikke minst mer for en konsert med While She Sleeps hadde ikke vært en konsert med While She Sleeps om det “bare” handlet om ei setliste som tar pusten fra noen og enhver.
Underveis?
Oh. My. F’ing metalcore-god!
Det er en fullstendig eksplosjon fra det sekundet de tar scenen. De blåser taket av teltet, like lett som t-skjortene av publikummet. Det er en eksplosjonsartet energi, fortsatt reinspikka spillekåthet og et samspill med publikumet som re-definerer begrepet “inkludering” så til de grader.
Mat Welsh og Sean Long – begge på gitarer – og Aaran McKenzie på bass er ikke de som står i skyggen og lar vokalisten gjøre jobben; gutta eide scenen så til de grader. Det samme gjorde Adam Savage som herjet trommene til bristepunktet. I front? Lawrence “Loz” Taylor har en stemme og et scenetekke det er fullstendig tull å skrive noe fornuftig om. Mannen er en opplevelse like mye som et uforglemmelig minne på to bein.
Det er da kanskje ikke så unaturlig at publikummet gikk lettere bananas til tider og vartet opp med crowd surfing i ekstremt grandisoe mengder. Det samme gjorde Mr Taylor. Å se dette samspillet fikk det til å gå varmt tvers igjennom et gammelt rockehjerte og rett i sjela så vel som i minnebanken.
Skal vi gidde å skrive – og lese – noe mer? Hva med dette:
En konsert med While She Sleeps skal ikke leses om. Den skal oppleves. For musikken. For bandet. For publikummet. For vaktene som løfter crowdsurfere til den store gullmedaljen. For som Taylor selv sa det:
“If one falls, you pick them up. Because we are one large community and we take care of each other”
Følg oss gjerne på facebook for oppdateringer
