Naturligvis er det råkult å oppleve de virkelige store bandene som Judas Priest og Greta Van Fleet live, noe annet ville ha vært direkte kjetteri. Men noe av det beste med festivaler er å oppdage nye band som ikke får like mye oppmerksomhet i media som de virkelige store.
Pil & Bue har blitt nominert til Spellemannsprisen i kategorien rock, har 4 hyllede album bak seg og takket være deres seier i årets Tons + Posten konkurranse fikk de endelig komme på Tons of Rock. Den muligheten tok de. Noe så inni gamperævva som Pil & Bue tok den, publikummet og pressen!
Tekst og Foto: Rune Fredstad
LEDIGE STILLINGER
Se flere ledige stillinger HER.
Med bare ca 30 minutter til rådighet ble det ikke plass til mer enn 6 sanger om jeg talte riktig og selv om det ble litt snaut med tanke på hvor mye rått de har i katalogen sin, så fungerer det når bandet satser utelukkende på kvalitet foran kvantitet for dette var ca 30 smått ekstatiske minutter.
Med “bare” Gøran Johansen på trommer og perkusjon, og Petter Carlsen på vokal og gitar, så er Pil & Bue et relativt konsentrert band blottet for alt som kan bli sett på unødvendig pønt og staffasje.
Tilbake står rocken i sin mest elementære form, hvor to artister hvis musikalske briljans får dette til å høres rett og slett gedigent ut. Aldri er det snakk om å instrument-runke så alt blir høylytt lyd-graut; i stedet er det rein og skjær rock hvor alt som presenteres, presenteres i sin aller reneste form. Resultatet var ikke bare pokker så fengende, men også brutalt rått å faktisk oppleve live.
I dette settet som føltes altfor kort med tanke på hva vi fikk servert, så fikk vi bl.a. Select 2 Prayers, Fire og Rube Goldberg Machines. De andre låtene står på notatblokka mi som ligger igjen i togsettet hos VY. Akkurat det får gå for åkke som hvilken låt det er snakk om, så er konseptet det samme og det er også resultatet; det er rått på plate, men fxxn så fett live!
Gøran Johansen er et fyrverkeri bak trommesettet sitt og Petter Carlsen fremsto denne ettermiddagen (vel, som alltid…) som den fødte rockestjerne og jeg var neppe den eneste som sto langt fremme med et snev av whiplash i et forsøk på å få med seg alt som skjedde på scenen samtidig på hver sin kant. Heldigvis var samspillet upåklagelig og man skulle hatt en i overkant bedriten dag om man ikke tok seg selv i å kose seg omtrent glugg ihjæl når Carlsen stakk bortom Johansen!
I etterkant av Pil & Bue sin konsert – og forsåvidt – festivalen har jeg hørt flere argumentere for at det var helt høl i huet at de ikke fikk besøke festivalen tidligere, at de ikke fikk muligheten til et lengre sett når de først fikk en plass, og ikke minst at det var like høl i huet at det krevdes en konkurranse for at de endelig fikk en plass der. Jeg er ikke uenig. Men samtidig som så er det noe med å ta virkeligheten for hva den er og hva den faktisk kan lede til.
Nå har Pil & Bue spilt på Tons of Rock. Med det settet de leverte, så bør det ha vært den døråpneren de ikke bare har trengt, men også fortjent for dette var rock, det var rått, og det var en konsert som bør ha fått andre arrangører til å innse at Pil & Bue hører hjemme på scener bygget for tusenvis av publikummere så vel som på større festivaler.
Pil & Bue var DESIDERT den største overraskelsen jeg fikk på Tons!! Dro for å sjekke det ut, og fy FELA for en livepresentasjon!! Mektig imponert