Endelig åpnet dørene til tidenes første Rebel City Roots Festival signert Hygg, Bygg & Country, og hva kunne da være bedre enn å åpne showet med det nærmeste vi har en lokal legende her ute på bygda i form av Jan Ivar Pettersen?
Tekst og Foto: Rune Fredstad
LEDIGE STILLINGER
Se flere ledige stillinger HER.
Unge Hr Pettersen har for lengst sementert sin status som en av de mest markante musikk-personlighetene man har her ute på den indre østfoldske bygda og denne kvelden gjorde fint lite for å rokke ved det.
Denne gangen var han ikke bare bevæpnet med 10 låter hvor 9 var selvskrevne, men som han selv sa: “det var meningen at jeg skulle sitte her aleine med kassegitaren min, og DET var fullstendig uaktuelt” så han dro med seg ingen ringere enn Lars Erik Ness på trommer og Fredrik “Freddie Heart” Hartviksen på bass! Sist gang jeg så Jan Ivar og Fredrik sammen var når de spilte i Hantering og Mr Hartviksen rocket nylig livskiten ut av publikumet sammen med Bohemen Partyband! Lars Erik på sin side husker de fleste fra Smalltown Tommy så vel som en drøss andre gjesteopptredener opp igjennom årenes gang.
Lista var lagt den, men det var kanskje ikke helt den rocka lista vi alle hadde sett for oss. Det mer tvers igjennom hardbarka og rocka uttrykket hadde fått vike til fordel for en artist som så til gangs skulle vise oss at han ikke bare har et naturtalent for å få brylkrem-sleiker til å blafre i vinden, men også har en skrott og en sjel gjennomsyret av musikk som kan bevege hjerterota.
Det mer nedtona uttrykket kom allerede til sin fulle rett under åpningslåta Vinyl som fikk flere til å dra på smilebåndet. Om vi tenkte det samme vites ei, men selv tok jeg meg i å tenke at det var helt feil å jobbe der med et kamera rundt halsen. Her skulle jeg rent ideelt sett ha stått foran scenen med en kald en i den ene hånda og hånda til ei venninne i den andre.
Den tanken slapp slettes ikke taket etterhvert som settet skred fremover og vi fikk servert selvkomponerte låter som Gi Meg Sol, Le Av Dem, Dovre og Drøm.
Alle og enhver skrevet om livet selv. Alle og enhver skrevet med et glimt i øyet så vel som en ektefølt mening bak enhver tekstlinje. Alle og enhver skrevet av og for en artist som har noe noe på hjertet; ikke bare for seg selv, men også for alle som er villige til å heve blikket fra mobiltelefonene og faktisk høre etter.
Dette ble så til de grader bevisst med låta Valdisholm; en hyllest til like mye som en anger over å ikke ha fått med denne legendariske kulturinstitusjonen fra Østfolds gamle glansdager.
Etter dette varme dra-på-smilebåndet-maratonet kom kveldens eneste coverlåt i form av Stjerneskot fra Hellbillies. Ei låt det er umulig å ikke like og som det er overraskende lett å ødelegge. Ei låt som Jan Ivar Pettersen og hans våpendragene tolket bedre enn flertallet av de jeg har hørt som har prøvd på det samme.
Om vi trengte det? Låta satt som et skudd den, men i dette settet druknet den litt og det sier muligens mer enn litt om hva Mr Pettersen faktisk skriver selv.
Så det lå nok i kortene at kveldens siste låt-trekløver ikke kom til å stå noe tilbake for resten og det gjorde det så definitivt ikke. Få Det Til og Først Glemt Av Meg Selv fulgte lett opp resten og for en sjelden gangs skyld skal jeg ikke bruke så mye plass på å si noe her. Ikke utover at man bør tenke på titlene og ikke minst tekstene når man får høre de.
Etter en slik aften så var spenningen stor i forhold til avslutningen. Skulle vi få enda en perle som fikk folket til å holde rundt hverandre eller kunne vi kanskje få noe helt annet?
Vi skulle så til de gangs få noe helt annet!
Det bare måtte bli den klassiske Puster Flammer (fra Hantering) som fikk æren av å avslutte settet og tidligere nevnte brylkrem-sleiker hadde ikke lenger bare blafret i vinden; de hadde gått fullstendig bananas så vel som kanakas i en heidundrande mosh pit om de hadde hatt vett nok til å komme seg på festival fremfor å sitte hjemme på et eller annet døllt vorspiel.
Når denne trioen gikk av scenen tok meg selv i å tenke litt her. Når man har tre artister som behersker det meste av sjangre og serverer det så godt som her; hva med å gi de to sett på slutten av kvelden? Ett med egenkomponerte låter som vi fikk her slik at man kan nyte et glass vin og hverandre, og et avslutnings-sett hvor de så vel som publikumet kan slippe løs sine indre rockestjerner og blåse fletta av noen og enhver?
Frem til det eventuelt skjer er det bare å glede seg til albumet blir sluppet og holde et øye på digitale flater for flere konsertanbefalinger; for dette satt som bare pokkern.
Følg oss gjerne på facebook for oppdateringer
Hva syntes du om Jan Ivar Pettersen sin konsert på Rebel City Roots Festival 2024?
Gi din karakter og se flere bilder under avstemningen.
