«Er´ru gærn? Her på bøgda gjør vi ette anna enn å drekka, pule, spy og denge hverandre!» – Det er nettopp slik en del fisefine vestkantinger ser på bygda, men faktum er det at hvor noen tørker seg i baken med tusenlapper velger andre å legge de samme kronene i å skape uforglemmelige opplevelser og når det først er snakk om opplevelser man husker så er denne konserten med Hantering et krutegodt eksempel!
Tekst og Foto: Rune Fredstad
LEDIGE STILLINGER
Se flere ledige stillinger HER.
Når Hantering ble en realitet visste alle at gutta kom til å sette sitt preg på den lokale musikindustrien, men det var først under deres første releasekonsert vi virkelig forsto at dette her kom til å ta fullstendig av. Når gutta nå skulle holde sin andre releasekonsert var det mange som lurte på om de selv hadde fått i seg LSD, om det hadde tørna for gutta i bandet eller om vi her faktisk sto foran en aldri så liten lokal sensasjon.
Lagt til Båstad City – som forøvrig er et LITE sted langt inne i skogen – bygget gutta opp en scene hvis størrelse dro tankene til større festivaler så vel som storbyen, de hanket inn en pyrotekniker som har jobbet med bl.a. Dimmu Borgir, de hanket inn et videocrew, en fotograf, og de lovet et show uten like.
I alle andre tilfeller ville dette ha vært reinspikka galskap, men alt handler om hvem som står bak galskapen og i det gutta tok scena så hadde jeg mest lyst til å kaste kameraet pokkerivold, raide øl-serveringa og nyte kvelden. Hantering pøser ut tekster som bugner over at humor og hardtreffende poenger – ofte med grandiose doser selvironi og harselering over bøgda – mens de har mer sjarm på linje et helt kull med nyfødte valper. Allikevel så er Hantering så mye mer.
På bakerste rekke satt Vegard Rognerud og rocket livsskiten ut av det stakkars trommesettet så trykkbølgene slo i brøstkassa mens Ole Halvor «Mr Rockabilly Himself» Fossum kjælte med bassen som om det var Betty Boop han klådde på. På sidene hadde han ett stykk gal nordlending i form av Fredrik Hartviksen på gitar og – på utlån fra 50- og 60- tallet – Jan Ivar Pettersen også på gitar. Det at et band kjører to gitarister og en bassist er slettes ingen sjeldenhet i dagens samfunn, men når parhestene Hartviksen/Pettersen satte igang sine mildt sagt brutale riff ga meg en real «WTF?? Jeg står i Båstad!! Ikke på Rockefeller! This can’t be happening!!!«-følelse!
Det betyr imidlertid ikke at Hantering er et band hvor vokalisten settes i skyggen. Heller tvert om. For Hans Kristian Kristoffersen hadde sitt livs kveld! Etter konsertens blodfeite intro tuslet han inn på scenen scenen med en selvsikker eleganse få forunt og i det han tok mikrofonen var jeg langt fra den eneste som ble paff. Disse svære trailersolbrillene og bootsa, måten han tok publikummet på, disse moovsa; selv om det er lite stykke igjen så klarte jeg ikke å unngå å tenke på en ung Bruce Springsteen. Store ord men hva annet skal man bruke når en mannlig vokalist får det mannlige publikummet til å ta fullstendig av mens den kvinnelige delen svevde på skyer med tåreblaute øyekroker? Det er et spørsmål om karisma og scenetekke. Det er et spørsmål om spilleglede. Og viktigst av alt er det et spørsmål om samhold i bandet.
I Hantering er det ingen som stikker seg mer frem enn andre og samtlige ga alt. Ikke for å komme i avisa. Ikke for at det ventet en millionutbetaling på de. Men rett og slett for at denne kameratgjengen hadde sitt livs kveld.
Jeg vet ikke helt hvordan de skal toppe det her showet og det at et plateselskap ikke har sendt de landet rundt allerede er over min fatteevne, men det jeg vet er at jeg var der. Jeg var der når 5 fantastisk dyktige musikere og showmenn flesket til med en gedigen scene, et imponerende pyroshow, fantastiske låter og et show som i forhold til omgivelsene var så larger than life at dette måtte fordøyes til langt utover natt. Selv satt jeg opp etter par timer etter konserten og lurte på hva søttern som hadde skjedd. Men det hadde skjedd. Bildene har jeg. Minnene har jeg. Og folk mener på at de beste konsertopplevelsene serveres i Oslo: BULLSHIT!! Her er’e Hantering på bøgda and there’s nothing like it!!
