Tidenes mest besøkte Tons of Rock. Metallica, Tool og Judas Priest hadde headlined de tre første dagene. Totalt 54 band om jeg ikke tar helt feil. Siste dag. Siste band. Det var opp til Greta Van Fleet å toppe heile skiten og det skulle ha vært en umulig oppgave. Noen glemte imidlertid å fortelle unggutta i Greta Van Fleet akkurat det for etter 4 dager på festival er det bare å innlede denne omtalen med følgende statement: fy faen å idiotisk bra disse gutta leverte!
Tekst og Foto: Rune Fredstad
LEDIGE STILLINGER
Se flere ledige stillinger HER.
Her er det bare å glemme alt man tror man vet om rock anno 2024. Glem også alt man måtte ha av fordommer. Greta Van Fleet besøkte Norge for første gang denne junikvelden på Tons of Rock og brukte nøyaktig 15 sekunder på å bevise så til de grader at de ikke bare tar rocken til et helt nytt nivå, men også – og spreng gjerne postkassa mi for dette – er et av verdas subjektiv sett beste live-ban
Ut på scenen valset de. Denne kvartetten som blandet klassisk eleganse med et moderne androgynt uttrykk. Flesket til med Fate of the Faithful og hadde hele Ekebergsletta i sin hule hånd så vel som i sine dype paljettbefengte jakkelommer.
Vokalist Josh Kizka er Robert Plant anno 70-tallet reinkarnert. En komplett tåpelig sammenligning, men vi er det på DET nivået! Mannen har en stemme som er ekstrem på plate, men guddommelig live. Kraften, fraseringene, hele forbaska spekteret av toner; det føles bare tullete å prøve å beskrive det ubeskrivelige.
Det samme med resten av bandet. Det satt. Å gud bedre som det satt! Glem “mitraljøser av gitarer”, “hamring av trommer med dødsforakt” og andre fargefulle beskriver vi såkalte anmeldere mer enn gjerne slenger rundt oss. Tenk heller mer på musikken. Du vet, den kunstformen som engasjerer like mye som den beveger. Den kunstformen som gir oss opplevelser som får oss til å glede oss til fremtiden når hverdagens alvor gjør sitt ypperste for å holde oss nede. Den KUNSTformen!
Les også: Vi søker skribenter
Det å være nedenfor når Greta Van Fleet eide scenen var rett og slett stein hakka umulig. Gitt at man ikke hører utelukkende på typ death metal. Eller danseband og hadde fått billetten av noen som ønsket en vondt. På en annen side; det her burde få selv de til å ta litt av. For om ikke fremførelsen og opplevelsen av selve bandet var rått nok så var låtutvalget intet mindre enn rått!
Denne kvelden vartet de opp med The Falling Sky, Safari Song, Black Smoke Rising, Meeting The Master, Heat Above, Light My Love, The Archer, Highway Tune, Runway Blues og When The Curtain Falls. Jepp, for alle som har hørt de på spotify så er det lov å bli søkka blaut i munnvikene av dette og det erger meg grenseløst at “kollektiv transport retning bøgda” gjorde at jeg gikk glipp av de siste låtene. Neste gang blir det hotell.
Etter en slik opplevelse er det fristende å ty til den gamle floskelen om at rocken slettes ikke er dævv. Men, den har aldri vært dævv. Den har bare vært i en rivende utvikling og enhver tvil bunner i menneskets patologiske evne til å ikke takle forandringer. Tross alt prøver kommersiell krefter å innbille oss at fremtiden er AI-generet popp. Up Yours til det! Rocken anno 2024 lever nemlig ikke bare i beste velgående; den tilhører en helt ny generasjon hvor Greta Van Fleet er selve definisjonen. For dette? For noen låter, for en live-OPPLEVELSE, for noen mannfolk, for noen artister, for et tvers igjennom uforglemmelig minne fra en konsert som beviste til gangs paljettene, sminken og det androgyne er tilbake for fulle mugger! Og vi alle are fucking loving it!!!!
Følg oss gjerne på facebook for oppdateringer
