Djerv og Tons of Rock! Smak litt på den, for om man får et av landets mest spennende og særegne band på landets desidert råeste festival så må det bli rått, må det ikke? Svaret på dette fikk vi denne kvelden på Rockefeller når Tons of Rock avholdt sin 2025 kickoff med Djerv og The Good, The Bad And The Zugly.
Tekst og Foto: Rune Fredstad (kontakt)
LEDIGE STILLINGER
Se flere ledige stillinger HER.
Skulle man imidlertid leve i den absolutte vilfarelse og tro at Djerv har hatt sin storhetstid og at Tons of Rock kun har hanket de inn av nostalgiske årsaker, så er det bare å tygge i seg sine feilvalgte ord for Djerv er ikke det samme som i starten; det er mer som en i overkant god whiskey som har modnet og utviklet seg til et helt nytt nivå.
De tok scenen med Ladder To The Moon og bekreftet hva jeg i forkant mistenkte; det vil være klin hakka steike umulig å finne ord som egentlig beskriver dette. Deres særegne miks av rock og metal så aggressivt, kreativt, tidvis mørk på grensen til black metal og irriterende allsangvennlig ble slengt oss midt i trynet av et band og et lydbilde så ekstremt at undertegnede – i mot all fornuft – kastet øreproppene for å få den komplette opplevelsen; dotter i øra be damned!
Om man tenner på sylskarpe riff, intrikate overganger, trommer som får det til å riste i bukseskrittet, eller en bass som får det til å blafre i hjerterota, så fikk man det. Om det er rettferdig å ikke nevne navnet på alle som sto på scena? Mest trolig ikke. Men ha litt overbærenhet her med en fotograf som egentlig ikke skulle ha skrevet denne omtalen.
Om Ladder To The Moon la lista, så ble den hevet nok av hakk med Abmuse og vi begynte å ane konturene av et show som handlet om utvikling; ikke bare musikalsk, men også personmessig på en måte som de fleste av oss kan kjenne oss igjen.
Djerv´s egen Agnete Kjølsrud har en vokal like teatralsk, ekspresjonistisk og ekstremt kompleks som det visuelle. Fra hårnettet til sigaren til at alt blir kastet og vi fikk en av bransjens – uavhengig av land – desidert råeste og mest unike vokalister i absolutt fri dressur.
Beinharde låter som Enemy og The Bowling Pin fulgte før vi fikk en avslutning som for alltid kommer til å sitte i kroppen på undertegnede. Madman og (We Don’t) Hang Anymore er en opplevelse på plate. Live er de mer. Fremføringen til Agnete her var mer enn litt out of the world.
De siste? Prøv denne: Rebel Heart og Headstone! Det er i slike tilfeller man skal prise seg lykkelig over at man faktisk kom seg på denne konserten og her skal arrangøren ha sin del med cred; at de satte opp The Good, The Bad And The Zugly etter Djerv var en aldri så liten genistrek for et annet band i samme sjanger som Djerv hadde ikke bare hoppet etter Wirkola; de hadde hatt en nær sagt klin umulig oppgave.
Når kvelden var over slo et par tanker meg. For det første så var dette kick offen til Tons of Rock 2025 og det ligger i kortene at det blir enda flere låter da. Å ikke kjøpe seg en billett er reinspikka tull i mine øyne om man ønsker opplevelser som sitter i minnet så vel som i kroppen. For det andre så skal vi prise oss lykkelige over at det finnes band som Djerv som kjører sin egen unike greie og lar alle oss musikkinteresserte få oppleve dette for denne typen opplevelser? Dette er en av de sjeldne som faktisk huskes så på vegne av denne lille bloggen Kulturlivet.no; vi er alle involverte evige takknemlige for at vi fikk komme denne kvelden!
Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg oss gjerne på facebook.
