Det var den siste dagen av Tons of Rock 2024 og etter flere titalls band fordelt på 4 dager så begynte man å merke det i skrotten, men avslutningen på årets festival skulle fort vise seg å være verdt all fysisk utmattelse.
Asinhell gikk på sin scene samtidig som et av Norges største band innenfor sin sjanger gikk på sin før hele festivalen skulle avsluttes med Greta Van Fleet og jeg skal ærlig innrømme at jeg var i tvil helt frem til absolutt siste minutt i forhold til hvilken scene jeg skulle gå for; Asinhell som jeg ikke hadde opplevd live før eller “det andre” som jeg visste at leverte varene. Vel, om dette er Asinhell så tinger jeg på en plass for dette skulle vise seg å være mer Asinheaven.
Tekst og Foto: Rune Fredstad
LEDIGE STILLINGER
Se flere ledige stillinger HER.
Asinhell er en dansk trio bestående av Michael Poulsen (Volbeat!) på gitar, Morten Toft Hansen på trommer og Marc Grewe på vokal som for anledningen også hadde med seg Jacob Hansen på bass og Flemming C. Lund på gitar. Til tross for bare to års fartstid hadde de før kveldens konsert for lengst satt sine spor i musikkbransjen med debutalbumet Impii Hora hvis old school death metal i moderne innpakning har fått selv de som ikke takler sjangeren, til å headbange hjemme i sofaen.
Om de får en opp av sofaen hjemme i ens egen stue så er det ingenting i forhold til hva de er i stand til live for selv på en festival med rundt 50 fantastiske artister så maktet de å levere en av festivalens desidert råeste konserter!
Med bare et enkelt album på samvittigheten lå det i kortene at dette ble like mye en presentasjon av Impii Hora som en introduksjon av bandet her til lands, men etter denne kvelden er det fristende å bare kalle det for en slags best of konsert. Låter som Desert of Doom, Trophies, Inner Sancticide, The Ultimate Sin og tittelsporet Impii Hora med flere viste seg å fungere fett som fxxn live og for de som har trodd at Asinhell hadde et intenst tempo på plate så må denne konserten ha vært som en overdose musikalsk viagra blandet med ei adrenalinsprøyte rett i hjerterota.
Asinhell er ikke bare idiotisk dyktige live, men de har en energi, spilleglede og formidlingsevne som smitter! Selv hadde jeg – og resten av fotografene – 3 sanger i pit`ten og det er lenge siden jeg har glisa så grundig under samtlige tre låter. Noen ganger er det bare så himla rått det som skjer på scena at man rett og slett ikke kan holde seg dønn alvorlig selv om man er på jobb.
Trenger man noe mer enn et band i storform som eier scenen og publikumet, har låter som er gjennomført dritråe på plate og enda råere live, og får selv de som jobber rundt scenen til å glise i pur lykke over hva som som utspiller seg på scenen? Neppe, men en ny konsert her til lands hadde naturligvis ikke skadet!
