Ved en sving i Akerselva, mellom vegger dekket av radikal gatekunst, ligger Hausmania. Et kulturhus litt utenom det vanlige, som har vært et hjem for et mangfold av Oslo’s subkulturelle musikkbevegelser siden 2000.
Tekst: Adrian Eidhamar McAllister (kontakt, artikler)
Foto: Rune Fredstad (kontakt)
LEDIGE STILLINGER
Se flere ledige stillinger HER.
HAUSMANIA BRENNER VOL. 3 // ONKLP + DROMEDAR er tredje i en rekke på fire støttekonserter. Med ekstraordinære utgifter sliter huset med økonomien og mange musikere og frivillige har stilt opp for en storslått festival i solidaritet til huset.
Det er her jeg må innrømme at jeg selv ikke har dyp kjennskap til hverken Hausmania, OnklP eller Dromedar. Likevel har jeg gjennom mine knappe fire måneder som Osloværing lært at Husmania er en viktig arena for mange i mitt musikalske nettverk. Med det som grunnlag tok jeg med meg Kulturlivet.no på konsert.
Fra desemberkulden gjennom en steampunkaktig bakgård kommer man inn i et spartansk, mørkt konsertlokale. Det er en god spredning i aldersgrupper tilstede, men virker til å føle seg hjemme. Gulvet foran scenen fylles gradvis opp og noen musikere inntar scenen.
Kvelden åpner med trioen Dromedar som har lang fartstid på Hausmania. I god tråd med husets rykte er musikken deres mangfoldig og vanskelig å beskrive. Tråden gjennom hele settet var likevel den mektige groove maskinen som er Tommi Damstuen og Tobias Eide. Det var flere strekk med kun synthbass og trommer, men jeg savnet aldri noe i lydbildet. I front på trekkspill, piano, synth og absolutt ikke minst vokal finner vi Annette Stav Johanssen. Med et solid bakteppe av groover styrte hun showet med en karakteristisk, intens vokal stil som i mine ører minnet om en krysning av Björk og Iron Maiden sin Bruce Dickinson.
Bandet virket litt inadvente og usikre i starten av showet, men fikk gradvis tatt publikum med inn i sitt eget, unike, musikalske univers. De trekker fra en dyp lomme av grooves og glider nokså sømløst mellom låtpartiene. Det hele oppleves som et impresjonistisk eksperiment i synth pop form. En kan gå fra et parti som hører hjemme i en 70-talls hallusinasjon scene, til et Rage Against the Machine breakdown før en vet ordet av det. I tillegg brytes det av og til opp med plunkete pianosoloer som kan minne om Thelonious Monk.
Jeg hadde ikke rukket å sjekke bandet noe særlig ut i forkant, men opplevde at de skinte enda mer live. De teatralske og improvisatoriske elementene funket bra til å dra lytteren inn.
Etter en kort pause var det duket for kveldens hovedattraksjon OnklP. Noe som virkelig fikk meg med tidlig, var hvordan musikerne i bandet begynte å jamme med Tyler, The Creator låta som spilte på anlegget mens de rigget opp. Denne lekne, improvisatoriske holdningen var noe som levde videre gjennom hele showet. Mens bandet rigget og jammet, ble folkemassen tettere og før en visste ordet av det materialiserte OnklP nærmest på scenen.
Som instrumentalnerd er hip hop ikke det jeg hører på oftest, jeg har likevel stor respekt for sjangeren og det å se en legende fra den norske scenen var en flott fest å beskue. Rytmeseksjonen med Adrian du Monceau og Espen (klarte ikke å oppdrive et etternavn beklager) leverte harde og solide, dansbare beats. Keyboardist/produsent Simen Stensland var en karismatisk motpart til OnklP og overrasket alltid med låtvalgene i og med at de ikke hadde en fast setliste.
OnklP selv eide scenen lett og virket løs og leken uansett hvilken låt fra hans rike katalog Simen satte i gang. Han tok oss gjennom låter fra tenårene med en ironisk distanse og empati, gjennom gamle hits og til nyere låter. Selv ble jeg truffet av sårheten han greide å mane frem i låta “Konge for en kveld”. Det ble en slags emosjonell utstikker tidlig i settet. Ellers ble festen sparket merkbart opp et gir under “Bobler”.
Mot slutten av kvelden ble det flere improviserte covere og lett stemning mellom slagerne. OnklP virket oppriktig engasjert i Hausmania og uttrykte mye kjærlighet for bygget. Etter de hadde spilt “siste” låt fikk de med seg Pant på scenen som leverte selvsikkert på “Noia”. Og det ble til slutt tatt farvel med “Styggen på ryggen” til rungende allsang.
Definitivt en kveld utenom det vanlige på et unikum i Oslo’s kulturliv.
Vol 4. av HAUSMANIA BRENNER er lørdag 14. Desember. Ta turen!
